Du er her:

En bedre alderdom

Når jeg blir gammel vil jeg være trygg. Aller helst gammel og trygg i mitt eget hjem. Samtidig vet jeg at selv om kommunen min skulle få tilgang til alle pengene de ønsket seg, så vil det ikke hjelpe. Vi vil uansett ikke ha folk nok til å gjøre jobben. Eller joda. Hvis vi har fri tilgang på penger og hver tredje ungdom utdanner seg til jobb i helsevesenet, så kan det muligens gå. Jeg tenker som deg. Det er urealistisk.

Faksimile fra Avisa Nordland 1. august 2016

Bekymringene rundt hvordan samfunnet vårt skal evne å ivareta de eldre vil ikke gå over. Rapporten "Ressursforbruk og sykdomsforløp ved demens", utarbeidet på oppdrag for Helsedirektoratet, er egnet til å sette perspektiv. Fordi over 80 prosent av dagens sykehjemsbeboere er personer med demens. Og fordi mesteparten av kostnadene for kommunale tjenester kan tilskrives denne pasientgruppens behov for opphold på institusjon.

I dag er det behov for 28 000 sykehjemsplasser for personer med demens. I 2030 estimeres tallet å være 40 000, mens i 2060 teller behovet hele 70 000 plasser. Dette forutsatt at indikasjonen for sykehjemsinnleggelse ikke endres. Uansett er det så enkelt som at jo flere eldre, jo flere med demens. Kommunene har store oppgaver å planlegge for i fremtiden.

Demensrapporten er ment å gi kommunene et bedre grunnlag for nettopp å legge langtidsplaner på demensområdet. Konklusjonen indikerer at det bør satses mer på tjenester som kan avlaste pårørende og utsette institusjonsopphold. I dag legger de pårørende inn 160 timer hjelp siste måned før innleggelse, mens det offentliges hjelp teller i underkant av 20 timer. Når jeg blir gammel vil jeg at mine barn skal leve sine liv. Ikke være redd for om jeg har husket å slå av kaffetrakteren, eller lagt ut på vandring i nattkjolen midtvinters.

Vi vet nå at et gjennomsnittlig pasientforløp for en dement koster nesten 3 millioner kroner. Sykehjemsoppholdet utgjør 60 prosent av summen. I hovedsak en kostnad kommunen må bære. I dag har halvparten av personer med demens flyttet på sykehjem innen tre år etter diagnosen er stilt. Man trenger ikke være matematiker for å skjønne at summene blir store. Nå er det jo ikke gitt at jeg havner blant de demente. Uansett vil jeg ikke koste min kommune mer enn jeg må. Vi er mange om beinet.

I mange kommuner mangler det et ledd mellom hjem og sykehjem - omsorgsboligen. Der den finnes er bemanningen ofte så marginal at kommunen uansett ikke evner å erstatte sykehjemsplasser i tilstrekkelig grad. Så, er løsningen å sette bygningsarbeiderne i gang? Ansette flere? Eller kan vi finne gode løsninger med å snu på tjenesteprofilen i kommunene? Kåre Hagen, senterleder ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved HiOA sa det godt - "Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag".

Alle vet det. Helsevesenet kan ikke fortsette å jobbe som i dag dersom vi skal evne å møte disse utfordringene. Stortingsmeldingen "Fremtidens primærhelsetjenester" fastslår at teknologi vil bli en av bærebjelkene i fremtidens helse- og omsorgstjeneste. En velferdsteknologi som understøtter brukerbehov og arbeidsprosesser, i kombinasjon med smartere måter å jobbe på, gjør at det kan spares masse penger. Og tid. Tid som vi vet de ansatte i helsesektoren helst skulle prioritert til den enkelte bruker, på aktivitet som har verdi for brukeren i hverdagen. For meg blir det viktigste at jeg har trygge rammer som mottaker av tjenestene - helst i mitt eget hjem. Fordi jeg ønsker et verdig liv, også som gammel.

Gjennom fjorårets kommunevalg var manglene i eldreomsorgen igjen hovedtema. I mange år har kommunene hatt som mål at eldre skal få bo i eget hjem lengst mulig. Også internasjonalt er dette en trend. Det er tenkt, snakket, forsket og utviklet på feltet i årevis. Vi vet at velferdsteknologi og andre måter å jobbe på virker. Kommuner som Skien,  Fredrikstad og Lister-kommunene er gode bevis. Til eksempel, i Fredrikstad viste beregninger at kostnadene relatert til noe så enkelt som nøkkelhåndtering til 1 000 omsorgsboliger utgjorde 8 årsverk, tilsvarende 5,6 millioner kroner årlig. Det fremstår logisk at en investering i elektroniske dører da raskt gir store besparelser - både på bunnlinja og i tidsbruk.

Hva er det da som gjør det så vanskelig å velge et alternativ som gir bedre livskvalitet for brukerne, og som er tidseffektivt og billigere for kommunene å drifte? Tid? Penger? Mangel på kompetanse? Det finnes nok dokumentasjon på at det både er mer tidkrevende og langt dyrere å la være. Det finnes også dokumentasjon på at det ikke er en åpenbar sammenheng mellom ressursbruk og kvalitet. Det er nødvendigvis ikke de kommunene som bruker mest penger på helse og omsorg, som leverer best kvalitet på tjenestene. Det handler like mye om hvordan ressursene brukes - hvordan jobben faktisk gjøres.

Tiden er overmoden for å gjøre. For å omstille oss til en ny tid hvor utfordringen er at endringshastigheten bare vil øke. Kommunene kan fortsette å skyve på problemstillingen - men det gjør ikke at den blir borte. Tvert i mot.

Av Kathy Kristensen, seniorrådgiver, Bedriftskompetanse AS

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Aktuelt

  • Finsk yrkeskompetanse møter nordnorske arbeidsgivere

    Over 350 yrkesfagsstudenter i elektro, automasjon og helsefag fra yrkesfagskolen i Oulu har deltatt på presentasjoner av arbeidsmuligheter i Beiarn kommune, Spider Industrier og Haneseth Gruppen i Nord-Norge. Bakgrunnen er høy arbeidsledighet blant unge fagarbeidere i Oulu, kombinert med det enorme behovet for fagkompetanse i Nord-Norge. Over 50 av studentene har allerede meldt interesse for å flytte til Nord-Norge. 

  • Velkommen til Roger!

    Sikkerhet og beredskap er etablert som et viktig og etterspurt tjenesteområde i Bedriftskompetanse. Med Roger Solberg på plass har vi styrket teamet ytterligere med høyaktuell kompetanse for våre kunder!

Logo

Telefon: +47 948 58 557

E-post: post@bedriftskompetanse.no